Search results for 'Laust'

endursýnt rautt
Ég var að fara svo að plássið er laust
Ég var að fara svo að plássið er laust

Ég sleppi takinu 
Nu get ég andað á ný

Veruleikinn er 
cð ég

det fast
Alt laust som æ raklent, og ligg meg te last
Hamar i hånde og true va god
Men då eg prøvde, trur du eg råkte? Å nei
Det va fordi eg glei

Det

betyr någe, e mer enn ett must
Litt av någen krefter når me sleppe det laust
Det blir livligt og raust, ikkje kaldt og taust
Både skjortå og smilet henge

For kor varm julen kan bli
For kor varm julen kan bli
La la la la la la la la ei spøda
Laust eller fast rett eller vrang strikk ein presang
Når kveldane

någen krefter når me sleppe det laust
Det blir livligt og raust ikkje kaldt og taust
Både skjortå og smilet henge laust
Her nå e det så gjelde
Ser igjønå

fall'af trjánum blöð
Og þau föla mynda tröð
Sem ég feta svo burt frá þér
Það er aftur komið haust,
þó ennþá blási vindar laust
Og þú ert ekki lengur

deg overalt;
i kvert fotefâr i støvet,
i byttedyr som falt
der jungelloven gjaldt,
og i livet laust på prøve.

Nå har sangen din tatt slutt,
for løpet

DER DU VA VÆKK
Å SOLÆ BRANN BRANN BRANN

TÅRAN SETT FØRBAINNÆ LAUST 
HOS DEG Å MEG TRUR EG 
Å VI KAN SEKKERT GRÅT I LAG

SJØL OM IKKJE LIVET SNU 
PÅ

baar hænge ut gjønå glase, snakka berre tøys /
stoppa for raudt lys, bil i frigir /
thorstein hyl i baksete med fristil /
me teke laust og køyre mil ette

rim
Men det e akkurat som ei he kjent det før
Disse tankane ligg rundt meg som slør

Vi tek laust pakka kofferten og dreg
Men hemmelighetar sett sine

samt að enginn er með nein grömm

Fokking menneskjur með hávaða að vekja börnin mín
Pysjur sofa laust, þetta veistu lítla tík
Snerta mig og ég kála

Dei gamle fjell i syningom er
Alltid eins å sjå
Med same gamle bryningom og same toppom på
I bygdom byggja sveinane og huset stender laust
Men dei

Kjære ven
Her ein song frå meg. 
Vil berre seia at eg e glad i deg.
Når orda finn oss
Når gleda sit laust
Når dagen brått blir ein fest
Når dagar

å skjota i mist!  

So bar det laust 
       med det Svolder-Slag,
som dyn i vor Soga
       den dag idag.
Og Danar og Sviar
       hamlad tilbaka,
sosnart

det blæs
Og allting sit litt laust"
Det går mot haust

Ganske snart så samla det seg
Ei folkemengde stor
Alle undrast kva det var
Men ingen sa eitt ord

brølle og noken loke laust
Og eg e en ekte bonde me ter meg som ein fiskar
Eg gåkkje på kafé eg går på Esso
Eg skal ikkje ha noke espresso
Gje meg vanleg

Um leið og hurðin skelltist ég vissi að eitthvað gengi á
Þögnin ofurþrunginn, ellt í myrkri, ekkert sá
Svo fann ég eitthvað nálgast og það laust mig

til meira' en í mér bjó.

Þótt lífið sjálft sé aldrei laust við angur
Hvert órótt hjarta slög sín veiku slær
En er þu kemur undragleði' eg fyllist
þá

á 
Lífið þjóta hjá
Fólkið, kemur og fer
Fólk á sama stað og ég
En flestir hverfa á braut
Meðan ég er ennþá hér
Beltið laust af ásetningi
Betra en hreyfast

laust
		Rotter kledde som kongar
		Her leikar alle Gud
		Hatar alt som hender her

Mørket lever i ljoset
Skuggar bøyer kne
Mykje må ein bere når lukka

maten klar
Kem ska skjera ribbå jo det
E sjølsagt han far

Folk skåle å synge å danse rundt tre
Å latteren sitte laust
Smilanes ansikter lyse opp
Å peisen

Leikur laust um borg og bý
Blíðlind golan létt og hlý
Hjá þér og líka hjá mér

Vorið veitir yl
Vorið vér í vil
Vorið vill svo vel
Vorið mitt hugarþel

lausnarþörf afmáð  


allt er réttlætanlegt 
í heimi þar sem ekkert er gott eða vont 
siðferði er fýsn sem enga fær svölun 


ef lífið er laust við gildi 
þá er

radio spelar

Sitje snakke lågt og laust
Og gløyme livets haust
Og kjenne det er nok
Av fine ting ein delar

Nyforelska 70 år
Kven har sagt t tida rår